Om jeg hadde blitt stilt spørsmålet «Tror du på evolusjon?» ville jeg ha spurt: «Hva mener du?» For ordet evolusjon har flere betydninger.
Det er store sjanser for at svaret jeg ville fått svaret «Vel, artene forandrer seg!», noe jeg vil si meg fullstendig enig i. Men om denne personen skulle velge og utvide definisjonen til «Og de kan utvikle seg til andre arter», da ville jeg straks blitt litt mer skeptisk. Noe av kjernen i evolusjonsmodellen er at ting utvikler seg gradvis ved strengt naturlige prosesser, et konsept som blir brukt på mer enn biologisk liv på jorda. Man snakker om «utvikling av stjerner», «kosmisk evolusjon», «kjemisk evolusjon», «jordens utvikling» osv. Evolusjon betyr mye mer enn «utvikling av levende organismer».
De forskjellige betydningene kan deles inn i 6 punkter:
1. Kosmisk evolusjon
Først må vi ha kosmisk evolusjon, dvs. opphavet til tid, rom og materie. Dette blir i vanligvis forklart med det store smellet (big bang), en modell med mange problemer.2. Kjemisk evolusjon
Så må vi ha kjemisk evolusjon. Smellet skal kun ha produsert noen stoffer, for det meste hydrogen og kanskje litt helium.[1] Så hvordan fikk vi alle disse andre elementene? Svaret skal være fusjon (en prosess i stjerner), men da kan vi ikke få tyngre stoffer enn jern. Resten skal bli produsert i supernovaer (stjerner som sprenger i stykker), men da får man et høna-egget problem. Man trenger stoffene for å få stjerner og stjerner for få stoffene. Den eneste muligheten man har igjen da er å påstå stjernene var annerledes før enn det de er nå og dermed forlate den observerte virkelighet.(Uttrykket kjemisk evolusjon er også brukt om det som her er kaldt organisk evolusjon.)
3. Stellar og planetarisk evolusjon
Opphavet til stjernene og planetene. Hele tiden ser vi stjerner sprenge i stykker men ingen har noen gang sett en bli dannet. De fleste påstår stjerner og planeter blir dannet ved at støv- og gassskyer trekker seg sammen, det til tross for at det strider mot Boyles gasslov.
4. Organisk evolusjon
Opphavet til livet! På et eller annet vis må liv ha oppstått fra død materie, og fortsatt er det ingen som vet hvordan. Det eneste vi «vet» er at denne prosessen var en engangshendelse som strider mot alt vi vet av kjemi.
5. Makroevolusjon
Et dyreslag går over til et annet dyreslag, f.eks. påstanden om at katter og hunder har en felles stamfar. Dette har aldri blitt observert! Hunder føder hunder og katter føder katter, hver eneste gang. (Jeg bruker bevisst ordet dyreslag og ikke ordet art.) Makroevolusjon krever også at man i genkoden får ny informasjon, noe som heller aldri er observert.6. Mikroevolusjon
Forandringer innenfor et dyreslag, f.eks. en variasjon av katter. Denne er vitenskapelig holdbar, observert og erfart til tross for et missvisende navn. Burde bare bli kaldt en variasjon for det er alt hva det er, variert bruk av allerede ekisterende geninformasjon.
Dyreslag endrer seg, det er ikke diskusjonen. Men det finnes begrensninger for hvor mye den kan forandre seg. Du vil aldri få en gris på størrelse med Oslo City uansett hvor mye du prøver, det er rett og slett umulig. Kakelakker kan bli motstandsdyktige mot insektgift, men aldri mot en hammer. Det finnes begrensinger. Vi har aldri observert et dyreslag gå over til et annet dyreslag, kun sett en variasjon av allerede eksisterende dyreslag.
Det er ingen lov mot å tro at «bare det går lang nok tid» vil disse små mikro-endringene som er observert gi en makro-endring. Men dette ligger utenfor den observerte virkelighet og har dermed ingen vitenskapelig tyngde. Dette vil bare være en generøs overtolkning av de vitenskapelige dataene.
____________
Så diskusjonen foregår ikke på mikroevolusjon området, på dette punktet er alle enig. Det er de fem andre folk krangler om. Så når denne websiden diskuterer evolusjon er det disse fem første betydningene det refereres til.
Kilder: