Vis utskriftsvennlig versjon!           Vis/Gjem alle skjulte punkter

Hva er vitenskap?
Forfatter: Sgt.Kallle     
Sist oppdatert: 29.05.2007

Hva er egentlig vitenskap? Den tilsynelatende tryggeste måten å finne svar på dette spørsmålet på vil nok være å studere selve ordet:

  • Ordet vitenskap kommer av «viten» og «å vite».
  • Det engelske ordet for vitenskap er science som kommer av det latinske ordet scientia som betyr «kunnskap».

    Så vitenskap handler altså om kunnskap, om ting man kan vite. Dette stemmer overens med Escolas Ordbok (Bokmål) som sier at vitenskap er «systematisk arbeid for å få sikker kunnskap».[1]

    Hva er da sikker «sikker kunnskap»? Hvordan vet vi at noe stemmer? Hvis vi her nå begrenser oss til naturvitenskap er det kun en måte man kan være sikker på noe, ved å observere det. Ser vi noe skje kan man være veldig sikker på at det har skjedd. Vi ser at solen skifter posisjon på himmelen, vi kjenner at den er varm – ved observasjon kan vi slå fast at solen eksisterer. Dette vi være sikker kunnskap, dette vil være vitenskap. Man kan med litt velvilje bruke frasen «å se er å tro» i denne sammenheng. Som Oxfords engelske ordbok sier, vitenskap (science) er «kunnskap arrangert på en systematisk måte, dvs. kunnskap funnet med observasjon og testing av fakta.»[2]

    Men hvordan skal man komme fram til slik «sikker kunnskap»? Dette gjøres ved en systematisk prosess som vi kaller:

    Den vitenskapelige metode

    Det vi idag kaller den vitenskapelige metode er en videreutvikling av metoden innført av Francis Bacon (som forøvrig var kreasjonist) på 1600-tallet. Metoden er illustrert i figuren til venstre. Man kan i prinsippet begynne på hvilken som helst av de blåe boksene, men la oss nå begynne med en hypotese:

    Jeg har en hypotese eller en modell, altså et forslag til hvordan noe fungerer. For å finne ut om denne stemmer gjør jeg noen forutsigelser. Hvis hypotesen min stemmer er det visse ting man må kunne observere. Så gjør jeg eksperimenter og observerer om resultatene stemmer overens med hypotesen eller modellen min. Stemmer resultatene dårlig, eller ikke i det hele tatt, må jeg enten forkaste hypotesen eller endre den for så å prøve på nytt. Stemmer de bra beholder jeg hypotesen og konkluderer med at den kanskje(!) stemmer. Etter hvert som jeg har funnet fram til mange hypoteser som ser ut til å stemme kan jeg sette dem sammen og danne en teori. Og denne teorien må også gjennomgå forutsigelse–observasjon testen skal den bli akseptert som pålitelig.

    La meg komme med et konkret eksempel: Jeg har tenkt meg til en hypotese som sier at «alt faller ned til bakken når jeg slipper det». Hvis dette stemmer vil da alt som jeg slipper falle rett ned til bakken. Jeg prøver å slippe en blyant og den faller til bakken. Dette stemmer overens med hypotesen. Jeg slipper en ball og denne faller også rett ned i bakken. Dette styrker hypotesen min ytterligere. Men så prøver jeg å slipp en heliumballong. Denne stiger opp i stede for å falle ned. Siden noen observasjoner stemte veldig bra ser jeg ingen grunn til å totalt forkaste hypotesen men skjønner at den trenger modifikasjoner og forbedringer. For å vite hva slags endringer som må til må jeg kanskje gjøre noen flere eksperimenter, osv.

    Opprinnelser

    I en særstilling i vitenskapelig sammenheng er spørsmålet om opprinnelser. Hvor kommer alt fra? Hva er menneskets opprinnelse, dyrenes opprinnelse, jorden opprinnelse, stjernenes opprinnelse og sist universets opprinnelse? Det som gjør det vanskelig når man skal finne svar på slike spørsmål er at disse tingene er umulig å observere. For eksempel var ingen til stede og så universet ble til.

    Så hvordan kan man oppnå sikker kunnskap om slike spørsmål? Svare er ganske enkelt, det kan vi ikke! Kun filosofi og teologi kan si «sikre» svar på slike spørsmål. Betyr det at vitenskapen ikke har noe å bidra med? Vitenskapen kan aldri kunne gi endelige svar på slike spørsmål, men den kan gi noen indikasjoner på svaret.

    Den vitenskapelige metode bygger på testing av hypoteser og slik utvikling av modeller og teorier. Dette kan vi også bruke i studier av opprinnelser. Hvis vi har en modell for (f.eks.) hvordan universet ble til kan vi i lys av det vi observerer idag se om denne modellen virker rimelig. Men alt er og blir subjektive ideer og tolkninger, enten man er naturalist eller kreasjonist.

    Kilder:

    1. Escolas Ordbok Bokmål. Escolas Forlag, 1996.
    2. Oxford Advanced Learner's Dictionary of Current English. Oxford University press, 1974.
    Alle sitater fra engelske kilder er oversatt til norsk av undertegnede.


    Finner du feil, eller har du noe kommentarer til artikkelen? Send en mail!