Gapsteorien¤Dr. Kent Hovind & Stephen Lawwell|Sgt.Kallle¤29.05.2007¤

Følgende tekst er oversettelsen av boken The Gap Theory som kan bestilles fra DrDino.com (engelsk). Denne norske versjonen kan du også laste ned her som pdf-fil. (Trenger AdobeReader eller liknende for å leses.)

Forord

De siste 2000 år, har så å si alle kristne trodd og lært at jorden var cirka 6000 år gammel, som Guds Ord forteller. Tidlig på 1800-tallet, begynte noen ikke-troende å si at jorden var ”millioner av år gammel”. Denne “gammeljord” læren la grunnvollen for evolusjonsteorien, som ble populær noen år senere. I et forsøk på å forene de to overbevisningene, oppfant noen teologer ”gapsteorien” som tillot ”millioner av år” mellom 1.Mosebok 1:1 og 1.Mosebok 1:2.

Siden denne nye gapsteorien begynte å bli akseptert av kirken tidlig på 1800-tallet, gjorde den kristne majoriteten lite motstand mot teoriene om at Jorden var millioner av år gammel. Dette ”nøytraliserte” effektivt krigen mellom Bibelen og det raskt spredende evolusjonistiske verdenssynet! Denne gudløse teorien resulterte i oppblomstringen av filosofier som kommunisme, humanisme og nazisme. Aksepteringen av gapsteorien åpnet sluseportene for disse ideologiene, som har forsaket talløse lidelser og mange hundre millioner dødsfall i løpet av de siste to hundre år.

Vi håper dette heftet vil hjelpe leseren til å innse at gapsteorien, som mange med gode intensjoner har forkynt, ikke er bibelsk. Den er uvitenskapelig, unødvendig og er et farlig kompromiss med Guds Ord.

- Dr. Kent Hovind

Dedikasjon av Stephen Lawwell
Denne boken er dedikert til min Herre og Frelser Jesus Kristus for hans uforanderlige nåde og barmhjertighet,

Til min kone Barbie som med sin udødlige kjærlighet har vært en velsignet gave fra Gud,

Til mine foreldre som med sin veiledning og kjærlighet har vist meg veien,

Til min pastor Jim Tedder, min Moses, som har med sin frimodighet og visdom blitt en inspirasjon for meg,

Til Dr. Kent Hovind som med sin undervisning og eksempel har forbered meg for kamp,

Og de troende som har brutt tradisjonens lenker i søken etter sannheten.

Gapsteorien
1.Mosebok 1:1 & 1.Mosebok 1:2 Er det milliarder av år mellom dem?

”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var uformet og tom, og mørket lå over dypet. Og Guds Ånd svevde over vannflatene.” 1Mos 1:1

Når en forfatter bestemmer seg for å skrive en bok, er det ytterst viktig for ham å begynne med en kraftfull og tankevekkende begynnelse. Forfatteren må gjøre dette på en klar og konsistent måte så det ikke skal bli noe forvirring. Gud var ikke noe annerledes når Han bestemte seg for å skrive ned Sitt Ord. I de to første versene i Bibelen, viser Han oss med kraft og klarhet den perfekte treenige skapelse, brakt til eksistens av den perfekte treenige Gud.

Det enkle faktum, ganske åpenbart for alle, er at noe drastisk og ødeleggende skjedde som endret Guds perfekte skapelse, som er beskrevet i 1Mos. 1:1, til den syndsrammede verden som eksisterer i dag. Hva skjedde egentlig som brakte dette fram, og enda viktigere, når skjedde det? Svaret på det spørsmålet tar oss til selveste sentrum av en strid som har eksistert i teologiske sirkler i nesten 200 år. Striden innfatter de to første verdene i Bibelen og en teori som er enkelt kjent som ”gapsteorien”.

Hva er Gapsteorien?

Gapsteorien kommer pakket inn i mange forskjellige former og fasonger. Det er like mange variasjoner av teorien som det er teologer til å støtte den. Sagt på en enklere måte, gapsteorien er den ideen at en lang tidsperiode eksiterte mellom Guds første skapelse i 1. Mosebok 1:1 da ”Gud skapte himmelen og jorden” og 1 Mosebok 1:2 da jorden var ”uformet og tom”. De fleste gapsteoretikere tror at i motsetning til 1 Mosebok 1:2 den ”første” jorden var bl.a. befolket med engleskapninger, som for eksempel Lucifer, og også de mystiske dinosaurene. En tidligere adamattisk menneskerase skal også ha befolket jorden på dette tidspunket. Mange gapsteoretikere underviser at jorden eksisterte slik for millioner av år, om ikke milliarder. Gapets slutt skal ha kommet når Gud, som finner misgjerning i Satans hjerte, var tvunget til å ødelegge jorden med en flom og gjøre den ”formløs og tom” (1. Mosebok 1:2). Gud tar da og skaper en ny jord på seks bokstavlige dager, som beskrevet i 1. Mosebok 1:3-31. Gapsteorien er vist for illustrative grunner i tidslinje under.

For å avgjøre denne striden, må man prøve å bestemme resonnementet bak gapsteorien. Man må forstå historien bak gapsteorien og skrift-refferansene som er brukt av teoriens talsmenn. Etter å ha fått tak i det gapsteorien fastsetter, må en i lys av Skriften bekrefte eller avbekrefte teorien (Apostlenes gjerninger 17:11). I konklusjonen i denne vurderingsprosessen må to spørsmål bli besvart: Støtter Bibelens lære gapsteorien, og har det egentlig noe å si om det blir undervist i gapsteorien eller ikke?

Historien bak Gapsteorien

Før vi går inn på det Bibelske aspektet av denne diskusjonen, trenger en først å forstå bakgrunnen og historien til gapsteorien. Thomas Chalmers (1780-1847), en kjent skotsk teolog, har fått æren for å være den første talsmannen for gapsteorien. Hans fremlegg av teorien ble første gang kjent i 1814 i en av hans forelesninger på Edinburgh Universitet. Opp til 1817 hadde ingen teologer framsatt ideen om et gap mellom 1. Mosebok 1:1 og 1:2. Chalmers undervisning reflekterer i stor grad det som skjedde på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

I 1795 introduserte James Hutton (1726-1797) den vitenskaplige doktrinen uniformitarianisme i sin bok Theory of the Earth. Hutton mente at fortidens prosesser (f.eks. klima, sedimentasjon, forråtnelse, osv.) foregikk med like stor hastighet i nåtiden – en takegang som var profetert i 2. Peter 3:4 som et tegn på de siste dager. Uniformitarianismen er nå summert i frasen ”Nåtiden er nøkkelen til fortiden”. Hans tvilsomme logikk ble fundamentet for mange av de ”vitenskaplige” oppdagelsene tidlig på 1900-tallet. Huttons lære berørte mest av alt geologien, som da var på barndomsstadiet.

Følgende i Huttons fotspor, ble Charles Lyell (1779-1875) kjent som ”uniformitarianismens yppersteprest” og ”den moderne geologiens far”. Lyells berømte trebinds verk, Principles of Geology, ble raskt katalysator for den geologiske bevegelsens bevegelse mot uniformitarianismiske prinsipper. Mange tidlige geologer, etter studier av de utallige sedimentlagene i jordens skorpe, antok at lagene var et resultat av Noahs flom, fordi de visste at vann i bevegelse deponerer mange lag. Andre påsto at de ikke visste hvordan de hadde blitt til. Noen få trodde at lagene ble til sakte over millioner av år på samme måte som lag blir til i dag. Denne trege men stødige opphopningen ble brakt fram som et eksempel på uniformitarianisme. I hundrede av år hadde vitenskapsmenn i alle studiefelter jobbet ut fra en 6000-års tidsramme for jordens alder, i hovedsak etter bibelens kronologi. Ved introduksjonen av uniformitarianismiske prinsipper i vitenskap, følte geologer at de endelig hadde funnet svaret på mysteriet.

Kort tid etter publiseringen av Hutton og Lyells bøker begynte kristne å føle at de var under et vitenskapelig angrep på grunn av deres tro at jorden var bare noen få tusen år gammel. Man trenger bare å lese Thomas Chalmers verker for å forstå hvor skarpe han følte angrepene fra vitenskapen på Skriften var. Noen geologer og teologer, vel vitende om at den uniformarianismisk opphoping av sedimentlag ville kreve millioner av år, forkastet raskt den bibelske alderen til jorden og begynte å justere Bibelens tidsramme slik at den passet med deres nye teori. Chalmers, som så mange andre kristne på den tiden, begynte å lete etter en måte en kunne harmonisere 1. Mosebok sin skapelse med den nylig aksepterte geologilæren. Han prøvde å gjøre dette med gapsteorien.

Siden 1814 har mange teologer fulgt Chalmers’ eksempel og prøvd å akkomodere både Skriftens vitenskap, og den nye antatte vitenskapen. I 1859 kom Charles Darwins bok Artens opprinnelse som introduserte vitenskapsmenn og teologer for muligheten for en enda lengre tidsramme for jordens alder. For eksempel, G.H. Pember konstaterte i sin bok Earth’s Earliest Ages, ”Det er rom for en hvilken som helst tidslengde mellom de to første versene i Bibelen.” Utsagn som disse presset kristne til å akseptere andre farlige teorier ikledd en ”vitenskaplig” skikkelse. Teologer strevde med å holde seg oppdatert med populære vitenskaplige funn.

Gapsteoriens trend fikk sin største støtte i 1909 da C.I. Scofield gav ut Scofield Study Bible. Dr. Scofield støttet gapsteorien og forklarte at ”den første skapende akten refererer til en udatert fortid, og gir rom for alle geologiske aldere.” Han kommenterte ”ingen konflikt mellom vitenskapens og 1. Mosebok sin kosmologi vedblir.” Dr. Scofield forsvarte også ”Dag-Alder” teorien – en annen ”tidstillatende” teori som lærer at de seks skapelsesdagene ikke var bokstavelig 24-timers dager, men faktisk var lange tidsperioder. Scofield Study Bible, som er trodd å være den mest brukte og utbrette studiebibelen av sitt slag, resulterte i en stor spredning og aksept av gapsteorien, som fortsetter den dag i dag.

Rundt samme tid som Scofield Study Bible begynte å komme i omløp, ble et annen veldig populær teologisk verk utgitt, Dispensational Truth av Clarence Larkin. I sin bok skriver Dr. Larkin detaljert om eksistensen til en ”kaotisk jord” mellom 1. Mosebok 1:1 og 1:2. Hans villighet til å ”falle tilbake til Vitenskap” tillot vitenskap å infiltrere hans teologi (Merk stavingen av ordet Vitenskap med stor forbokstav). Denne innflytelsen kan bli sett på måten Dr. Larkin omfavnet ”Nebular Hypotesen”, en oppfølger til ”Big Bang” teorien. Uten å tenke på årsaken, fikk gapsteorien betydelig støtte fra flere moderne teologer. Disse teologene, som for eksempel Arthur C. Custance, forfatter av Without Form and Void (1970), og kjente predikanter som Billy Graham og John Hagee, har adoptert gapsteorien i en eller annen form. For noen er gapsteorien den eneste forklaringen de har som kan få Bibelen til å passe med deres forut inntatte mening om jordens alder. For andre, er det den eneste måten de kan forklare bestemte skriftsteder i Bibelen.

Hvilke skriftsteder er brukt som støtte for gapsteorien?

Fire hovedvers – 1. Mosebok 1:28; Jesaja 45:18; Jeremia 4:23-24, 2. Peter 3:5-6 – forblir slagargumentene for gapsteorien. Ved å bruke bestemte Skriftreferanser har moderne teologer bestrebet seg til å støtte den.

1. Mosebok 1:28 er uten tvil det verset som oftest er sitert av gaps teoretikere, i alle fall i engelskspråklig sammenheng. 1. Mosebok 1:28 ”Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden.»” Mye av validiteten tatt ut fra dette stedet kommer av bruken av ordet replenish (KJV: replenish the earth), som i engelsk dagligtale betyr å etterfylle. Gaps teoretikere mener at Gud her ber Adam og Eva om å etterfylle, eller befolke på nytt, med den forutsetningen at jordens tidligere innbyggerne ble drept i 1Mos.1:2 katastrofen. Problemet gaps teoretikerne møter på er at de misforstår ordet replenish. Det greske ordet som er brukt her er male, som betyr ”å fylle”. I 1611, den tiden King James bibelen ble til, definerte engelske ordbøker ordet replenish som ”å forsyne til det fulle, å fylle”. Nesten 100 år senere kom en annen definisjon, ”å fylle eller å fylle igjen”. De fleste ordbøker har fortsatt med begge definisjonene. Hvis forfatteren av 1. Mosebok 1 hadde ønsket å fremlegge den ideen at Gud ønsket at Adam og Eva skulle befolke jorden igjen, ville han brukt den hebraiske ordet Shana, som betyr ”å fylle igjen”.

SPRÅK ENDRER SEG
Engelske ord endrer ofte meninger etter som årene går. I Romerne 1:13 sa Paulus at han ønsket å komme “but was let“ (men ble tillatt å gjøre det). Ordet let hadde før betydningen “hindret”, men I dag betyr det “å tillate”. For førti år siden hadde ordet gay (i dag brukt om homofili) betydningen “glad”. Jakob 2:3 - And ye have respect to him that weareth the gay clothing…

De siste årene har Jesaja 45:18 blitt det verset som de fleste gaps teorietikere heller til for å forsvare sitt syn. Faktisk, i New Scofield Reference Bible, ble fotnoten til gapsteorien under 1 Mosebok 1:2 flyttet til Jesaja 45:18. Jesaja 45:18 ”For så sier Herren som skapte himmelen, Han er Gud, Han som formet jorden og dannet den, Han som har grunnfestet den, Han som ikke skapte den til å være uformet, Han som formet den til å være bebodd: Jeg er Herren, og det er ingen annen.” Debatten vedrørende dette verset angår Jesajas bruk av frasen ”Han som ikke skapte den til å være uformet”. Ordet ”uformet” er oversatt fra det hebraiske ordet tohu, som vi også finner i 1. Mosebok 1:2 (”uformet og tom”). Gaps teorietikere konkluderer med at Gud ikke skapte jorden uformet (tohu), som beskrevet i 1. Mosebok 1:2, men at den ble uformet (tohu). De hevder dermed at 1. Mosebok 1:2 er oversatt galt, og at det skulle vært ”og jorden ble uformet og tom”. At gaps teorietikerne her stiller spørsmålstegn med Guds evne til å bevare sitt ord (Salme 12:7-8) er en alvorlig feil. Ingen steder bruker Skriften orde tohu for å beskrive et resultat av Guds dom. På hebraisk betyr tohu ”uformet” og ikke ”uformet som resultatet av en dom”. Det må også være sagt at da Det Gamle Testamentet ble oversatt til gresk, var ordet chaos tilgjengelig for å beskrive denne domsideen. Til skade for Gapsteorien har de greske oversetterne valgt å ikke bruke dette ordet verken i 1. Mosebok 1:2 eller Jesaja 45:18.

Gaps teoretikere siterer ofte Jeremia 4:23-24 i et forsøk på skildre den ubebodde jorden i 1. Mosebok 1:2. De mener at profeten Jeremia beskriver i detalj Guds dom over den ”første” jorden. Jeremia 4:23-24 ”Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys. Jeg så fjellene og se, de skalv og alle haugene svaiet.” Frasen ”uformet og tom” tyder på en assosiasjon til 1. Mosebok 1:2, men ordet jord i dette verset er ikke en referanse til planeten jorden. Jorden i dette verset refererer til Judas land, som er drøftet i Jeremia 4:7, 20 & 27, og slett ikke til fortiden. Disse to versene, lest i kapittelets sammenheng, viser profeten Jeremias innsikt i den kommende ødeleggelsen av Juda gjort av de babylonske armeene.

De fleste gaps teoretikerne tror at 2. Peter 3:5-6 ikke refererer til Noahs flom, men ”Lucifers flom” som brakte frem den formløse vanndekte jorden beskrevet i 1. Mosebok 1:2. 2. Peter 3:5-6 ”For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds ord. Og ved det samme Guds ord stod jorden fram fra vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømmet av vann.” Ingen eksisterende skrifter støtten den ideen at Peter refererte til ”Lucifers flom”. Uten noen skriftreferanser om en slik begivenhet, er lærerne av denne meningen skyldig i å ”legge til i Guds Ord”.

Det er derimot gode grunner til å tro at Peter referer til Noahs flom i disse versene. Den eneste flommen som Peter tidligere hadde referert til var Noahs flom (1.Peter 3:20, 2.Peter 2:5). Hvis Peter hadde referert til en annen flom, ville han garantert gjort det med en forklaring. Ordne ”med vilje glemmer de” antyder at det er en flom som er velkjent, men en som de har forkastet. Muligens ”glemmer med vilje” disse spotterne Noahs flom selv om det er en detaljert beskrivelse av den i Det Gamle Testamentet og rikelig med bevis over hele jorden i dag. En kunne derimot ikke ”glemme med vilje” om en flom som Gud aldri hadde åpenbart i Sitt Ord.

Gaps teoretikerne prøver også å dra inn frasen fra 2.Peter 3:6 ”Ved dette gikk den daværende verden under” (KJV: the world that then was…perished) De tolker det slik at under Noahs flom gikk ikke den daværende verden under (perished) fordi Noah og hans familie ble spart. De føler at dette faktum peker mot en tidligere jordlig katastrofe der alle levende organismer ble ødelagt. Faktisk, verden gikk faktisk under ved Noahs flom som beskrevet i 1.Mosebok 7:23. 1.Mosebok 7:23 sier ”Slik utslettet Han enhver skapning som var på jorden, både mennesker og fe, alt krypet og fuglene i luften. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var sammen med ham i arken var tilbake.”

Noahs Ark er representativ for vårt forhold til Kristus. Akkurat som Noah er vi som kristne i denne verden men ikke av verden. (Johannes 15:19; 17:13-16)
Dette verset inkluderer ikke Noah og hans familie som en del av ”enhver levende skapning”. Gud hadde satt et klart skille mellom Noah og hans familie, og verden ved å plassere dem i arken. Gaps teoretikerne forveksler ordet verden, folk, samfunn og deres omgivelser som ett (Galaterne 4:3), med ordet jord, som beskriver det fysiske stedet der folk bor. Jesaja 18:3 og Jesaja 23:17 forklarer at verden er noe som ligger på jorden, ikke noe som er jorden. Guds dom ved Noahs tid ødela verden, ikke jorden.

Denne mangel på forståelse har ledet mange teologer til å undervise denne ”tre-jord” teorien, som er basert på gapsteorien. Tre-jord teorien går ut på at Jorden som bestod før 1.Mosebok 1:2 var den første Jorden, mens den nåværende Jorden er den andre jorden, og den nye Jorden Gud skal skape, beskrevet i Jesaja 65:17 og 2.Peter 3:13, er den tredje Jorden. Johannes Åpenbaring 21:1 forkaster denne troen ved å erklære den nåværende Jorden som den første, og ikke den andre.

Som tidligere forklart har bibelhenvisningene som er brukt til å forsvare gapsteorien absolutt ikke sin berettigelse. Men allikevel, for å være rettferdig og fullstendig, må en detaljert gå gjennom teorien og undersøke de to forutsetningene gapsteorien gir: 1) at Satan ble skapt før de seks skapelsesdagene, og 2) at Satan falt før de seks skapelsesdagene.

Når ble Satan skapt, og når falt han fra Himmelen?

Bibelen, i motsetning til andre religiøse dokumenter, lærer oss at Satan var et skapt vesen – en salvet kjerub av Gud (Esekiel 28:14). Kjent som Lucifer, kan det være Satan var musikklederen i himmelen siden Gud hadde gjort instrumenter inne i kroppen hans (Esekiel 28:13). Gud kalte Satan og englene for ”Guds sønner” (1.Mosebok 6:2; Job 1:6; Job 2:1; Job 38:7), en tittel bare gitt til dem som ble skapt direkte av Gud og ikke født av foreldre. Til og med Adam, siden han ble skapt direkte av Gud, er referert til på denne måten (Lukas 3:38). Bibelen viser klart at Satan ble skapt, og at han var ikke evig på linje med Gud.

ADOPTERTE SØNNER AV GUD
Gud utvidet også tittelen ”sønner av Gud” til å omfatte de som har tatt i mot Kristus som sin Frelser. Som Guds barn er hver og en av oss blitt en ny skapning (2.Korinter 5:17) og blitt adoptert som en Guds sønn. (Romerne 8:14; Romerne 8:19; Filipperne 2:15; 1.Johannes 3:1-2)

I 2.Mosebok 20:11 og 2.Mosebok 31:17 sier Gud at Han skapte alle ting på seks dager.

2.Mosebok 20:11 ”For på seks dager dannet Herren himmelen og Jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.”

2.Mosebok 31:17 ”Den er et tegn mellom Meg og Israels barn til evig tid. For på seks dager dannet Herren himmelen og Jorden, og på den sjuende dagen hvilte Han og pustet ut.”

Frasen ”og alt som er i dem” inkluderer Satan, englene, stjernene, rommet, jorden, plantene, dyrene og mennesket. 1.Mosebok 2:1 støtter dette videre ved å bruke frasen ”og hele deres hær”. Det er ikke mulig å si det mer direkte enn ordene som er brukt i 2.Mosebok 20:11! Siden alt ble skapt på seks dager må tydeligvis Satan også være skapt da.

1.Mosebok 1:5 sier ”Så ble det kveld, og det ble morgen den første dagen.” som demonstrerer at det ikke finnes noe gap mellom 1.Mosebok 1:1 og 1:2. Oversetterne av King James bibelen var smarte og valgte dette betegnelsen i stede for den uriktige betegnelsen mange andre moderne oversettelser har brukt, som sier ”en dag” eller bare ”første dagen” for å gi rom for gapsteorien. Bibelen – Guds Ord bruker den rette betegnelsen.

DEN SYVENDE DAGEN
Mange vers som for eksempel 1.Mosebok 2:2-3 og Hebreerne 4:4 forteller at Gud hvilte på ”den syvende dagen”. Hvis gapsteorien stemte ville vel ikke dette vært ”den syvende dagen”, eller hva?

Satan ble skapt under den seks dager lange skapelsesuken. Skriften tillater ikke noe rom for en tidsperiode på grunn av utsagnet ”den første dagen”. Er det mulig å si hvilken dag Satan ble skapt på?

Det første kapittelet i 1.Mosebok nevner ingenting om tiden for Guds skapelse av Satan og englene. Men Jobs bok derimot, som er ment å være datert til før de samlede skriftene til 1.Mosebok, inneholder referanser til Satan som en av Guds sønner. I Job 1:6 og Job 2:1 gir Gud Satan tillatelse til å plage Hans tjener Job.

Job 38:4-7 ”Hvor var du da Jeg la grunnvollene for Jorden? Forklar det, hvis du har kunnskap til å forstå. Hvem fastsatte målene for den? For du vet det jo. Eller hvem strakte målesnoren ut over den? Hvor er festet for soklene til den? Eller hvem la ned hjørnesteinen for den, mens morgenstjernene var sammen i juble, og alle Guds sønner ropte av fryd?”

Job 38:7 forklarer at ”alle Guds sønner ropte av fryd” og feiret en andel av Guds skapelse. ”Guds sønner ropte av fryd” fordi Gud akkurat hadde lagt ”grunnvollene for Jorden”. Dette viser klart at Satan ble skapt før Jordens grunnvoller ble lagt. ”Grunnvollene” er antagelig ”land”, som kom på den tredje skapelsesdagen (1.Mosebok 1:9). Skapelsen av Satan var etter all sannsynlighet på den første, andre eller tredje skapelsesdagen. Det eneste andre sporet Skriften gir er en referanse til Satan som ”morgenrødens sønn” (Jesaja 14:12), som muligens plasserer skapelsen av Satan på morgenen en av de tre første dagene.

Siden alt ble skapt på seks dager (2.Mosebok 20:11) og Lucifer ble skapt (Esekiel 28:13,15), så er gapsteoriens andre forutsetning, den ideen at Satan falt før de seks skapelsesdager, allerede avkreftet.

Tidfestingen av Satans fall er ekstremt viktig for å bevare integritet til gapsteorien, siden dens forslagstillere bruker dette til å merke slutten på gapen og begynnelsen på 1.Mosebok 1:2. Et svar på tiden for Satans fall kan bli funnet ved en påpasselig kikk på det Skriften sier om begivenheten. Det første sporet, funnet i Jesaja 14:14, er Satans ord da han falt. ”Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste.” Siden skyene ikke kunne ha blitt formet før Guds skapelse av vann på dag en, må Satan ha falt etter dag en. Ved å refererer tilbake til Job 38:4-7 ser vi at Satan ”ropte av fryd” da jorden grunnvoller ble lagt, så hans fall må ha vært etter dag to eller tre. Jesaja 14:13 avslører også at det måtte ha vært etter skapelsen av ”stjernene”, som skjedde på dag fire. Helt opplagt medfører disse versene at Satan ikke kunne ha falt før skapelsen.

Bibelen gir en av de mest betyningsfulle ledetrådene om tiden for Satans fall i Esekiel 28:13-17, som presenterer et bilde av hvordan Satan var før Gud finner misgjerning i hans hjerte. Gud røper at Lucifer, på et ufalt stadiet, var i Edens Hage, som ikke ble skapt før dag seks. Mange gaps teoretikere har prøvd å forklare dette ved å si at Eden Hage i Esekiel 28:13-17 ikke kunne være den som blir beskrevet i 1.Mosebok. For å bevare sin teori har de diktet opp en annen hage akkurat slik som de diktet opp en annen flom. Ingen av delene er nevnt i Guds Ord. Gaps teoretikernes mening kommer fra det faktum at Esekiel beskriver Hagen med at den har ”alle slags edelsteiner” som, i følge dem, er annerledes ifra 1.Mosebok sin gjengivelse. Denne forskjellen er ikke bekreftet Bibelsk siden 1.Mosebok sin Eden også ble beskrevet for å ha verdifulle steiner (1.Mosebok 2:11-12).

Gud sa i 1.Mosebok 1:31 at Han ”så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.” Hvis Satan da allerede hadde falt, ville ikke Gud har tatt med dette utsagnet. Sporene i Skriften bekreftet at Satan kunne umulig ha falt før etter dag seks.

Etter å ha bestemt det tidligste tidspunktet Satan kunne ha falt, er det atskillig verre å bestemme det senest mulige tidspunktet. Den neste ”datoen” blir gitt i 1.Mosebok 5:3, og sier ”Adam levde i hundre og tretti år, så ble han far til en sønn i sin egen lignelse, etter sitt bilde, og kalte ham Set.” Dette sporet, derimot, hjelper til med å avlede tiden for Satans fall.

Fra den sjette skapelsesdagen opp til Set ble født av Adam og Eva, har flere viktige begivenheter passert – Satan har falt, Adam og Eva har falt i syn, Adam og Eva har blitt forvist fra Edens Hage, Kain og Abel har blitt født, og Abel har blitt myrdet av Kain. Med denne informasjonen, sammen med antagelser av ”sunn fornuft”, kan en nå finne det senest mulige tidspunkt for Satans fall:
- Adam og Eva hadde Kain og Abel kort tid etter å ha blitt forvist fra Edens Hage.
- Kain og Abel må ha vært minst 25 år gamle da Abels mord skjedde.
- Set hadde sannsynligvis ikke blitt født da Abel ble drept, i lys av 1.Mosebok 4:25 ”Og Adam kjente sin hustru på ny, og hun fødte en sønn og kalte ham Set: «For Gud har utsett for meg en annen livsfrukt i stedet for Abel, som Kain drepte.»”

UTREGNING UT IFRA SUNN FORNUFT
Adams alder da Set ble født:............................................................................... 130
Minimumsalderen for Kain og Abel:.................................................................... 25(?)
Maks alder for Adam da han ble utvist:............................................................... 105(?)

Siden Satan allerede hadde falt ved Adam og Evas utvisning fra Edens Hage, må vi konkludere med at dette fallet skjedde i løpet av de 105 første årene etter dag seks. Et unikt faktum fra Skriften som kan begrense tidsrammen på 105 år enda mer finner vi i 1.Mosebok 4:9-17. I disse versene forteller Gud Kain om den straffen han er i ferd med å få for mordet på Abel. Kain svarer med å si ”hvem som helst som finner meg, slår meg i hjel”. Hvem var disse menneskene som Kain var så redd for? Var ikke Adam, Eva, Kain og Abel de eneste menneskene som eksisterte da Abel ble myrdet? Tydeligvis hadde Adam og Eva hatt en del andre barn i løpet av denne tiden. Etter at Kain flyktet forteller Bibelen at han bosatte seg i landet Nod hvor hans kone fikk sønnen Hanok. Jo eldre Kain var da han drepte Abel, jo flere brødre og søstere ville ha levd, og desto yngre ville Adam vært da han og Eva ble forvist fra Edens Hage. Det er ikke mulig å fastslå fra Skriften den eksakte alderen til Kain da han drepte Abel; derfor beholder vil det maksimale estimatet på 105 år, selv om det sannsynligvis var kortere.

I løpet av 105 år var Adam og Eva i nært felleskap med Gud, og gav Ham sin totale tilbedelse og beundring. Satan så på dette forholdet, ble sjalu og ville at mennesket skulle tilbe ham i stedet. Denne misgjerning resulterte i hans fall. Skriftens tidsramme for Satans fall er illustrert i tidslinjen under.

Ved en grundig og fullstendig gjennomsøkning i Skriften kan en konkludere med at det ikke finnes noe gap mellom 1.Mosebok 1:1 og 1:2. ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden” og ”alt som i dem er”, og han gjorde det på seks, bokstavlige, 24-timers dager. Med dette friskt i minnet er det bare et spørsmål som skal besvares. Har det egentlig noe å si om gapsteorien blir lært eller ikke?

Etter å ha studert emnet grundig, må en finne ut om teorien er i konflikt, eller prøver å kompromisse, den sunne fornuftige læren til Skriften. Det er fire måter gapsteorien forbryter seg mot Skriften.

#1 Gapsteorien undergraver enkelheten og autoriteten til Skriften

Salme 119:169 forteller at man skal få sin forståelse fra Skriftene. Selv om Gud gjorde Sitt Ord klart og enkelt slik at alle skulle forstå og tro (Salme 119:130), har mange teologer tolket Skriftene med et sinn tåket av meninger, forutoppfattede ideer og en skjevhet som har blitt ”utdannet” i hedenske tankeskoler. Tolkning på så måte gjør at mange teologer vrir og vrenger på Skriften for å få den til å stemme med ”teori”. På grunn av følelsen av å bli angrepet av ”vitenskap”, har mange kristne begynt å tolke Skriften med en forutoppfattet idé om at vitenskapen har avgjort Jordens alder. Gud skrev ikke Sitt Ord med vanskelig språk. Å kompromisse skriftens enkelhet og autoritet for å tilpasse den til verdens nåværende filosofi. Hvis gapsteorien var sann, ville enhver alminnelig person ikke være i stand til å lese og forstå skriften uten at en guru eller prest måtte fortelle dem hva det betydde. Dette er et øremerke for så å si alle kulter.

#2 Gapsteorien forbryter seg mot forholdet mellom Kristus og Adam

I 1.Korinterne 15:45 står det ”Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en livgivende ånd.” Ikke nok med at Skriften sier klart at Adam var det ”første mennesket”, man den kobler Adam med Kristus. Adam brakte synd og død inn i verden; Kristus brakte rettferdighet og evig liv. Gapsteorien lærer at en menneskerase hadde tidligere befolket jorden men ble ødelagt i ”Lucifers flom”. Dette ville betydd at Adam ikke var det første mennesket som ble skapt, bare det første mennesket skapt etter ”Lucifers flom”, og er en klar overtredelse av Skriften.

#3 Gapsteorien går til angrep på troverdigheten til Kristus

Ved flere anledninger siterer Kristus fra, eller refererer til, 1.Mosebok i Sine undervisninger, og tydeligvis tror han at 1.Mosebok sin fremstilling er Guds Ord, og dermed at seksdagers skapelsen var begynnelsen. I Matteus 19:4 og Markus 10:5 erklærer Kristus at skapelsen av Adam og Eva inntraff ved begynnelsen. Paulus sier i Hebreerne 1:10 ”Du, Herre, i begynnelsen la Du Jordens grunnvoll”, noe som ikke skjedde før dag to eller dag tre. Klart, i følge Skriften, var begynnelsen skapelsesuken. Gaps teoretikere derimot, går til angrep mot Jesu troverdighet ved å hevde at begynnelsen er en referanse til et tidspunkt mye tidligere enn seksdagers skapelsen.1

#4 Gapsteorien fornekter nødvendigheten til korset

Uten tvil, fundamentet der vår frelse og håp ligger er Jesu død på korset som vår stedfortreder. Gud skapte en perfekt, syndfri jord og plasserte på den et perfekt, syndfritt menneske. Dette mennesket, Adam, likte nært felleskap med sin Skaper helt til han syndet og ødela det perfekte forholdet mellom Gud og menneske. Helt siden den tid har død og degradasjon forpestet Guds en gang perfekte skapelse, og mennesket har blitt atskilt fra Gud. Men utgytelsen av Jesu blod på korset har gjenopprettet menneskets fellesskap med Gud og gitt ham evig liv. Gjennom Adams synd kom døden inn i verden, gjennom Jesu offer ble frelsen mulig (Romerne 5:19). Her ligger gapsteoriens største feil, plasseringen av synd og død før Adams eksistens. Hvis død eksisterte før Adam syndet, hvordan kunne det den da være et resultat av synd?

Thomas Chalmers utviklet ikke gapsteorien fordi han ønsket å kompromisse Skriften. Chalmers reagerte på angrepene fra vitenskapen på hans tro, og skapte gapsteorien som et forsøk på å forene Bibelens lære med de påståtte vitenskaplige funnene og beholde en vitenskaplig troverdighet i lyset av det raskt spredende ideen om at jorden var gammel. Hans feil vokste ut i fra hans egen tankegang i stedet for fra Skriften.

Uheldigvis har mange prominente kristne teologer, som C.I. Scofield og Clarence Larkin, akseptert Chalmers lære etter hvert som angrepene fra vitenskapen på troen deres økte. Disse elsket derimot Herren ærlig av hjertet og brukt livet sitt på å spre evangeliet. Også i dag støtter mange gudelige mennesket gapsteorien, etter å ha blitt villedet av en uskyldig feil.

Sammendrag Det er mange problemer med gapsteorien.

  1. Skapt i 1814 i respons på læren om at jorden var gammel – ikke det historiske posisjonen til den kristne kirke.
  2. Bryter med skriftstedene 1.Mosebok 1:5; 2:2-3, 2.Mosebok 20:11; Hebreerne 4:4.
  3. Plasserer død før Adams synd – bryter med Romerne 5:12, 1.Korinterne 15:21.
  4. Sier at Satan falt før dag 7 – bryter med 1.Mosebok 1:31; 2:8; Esekiel 28:12-15.

Spørsmål for gaps teologene å svare på:

  1. Var Satan allerede ”denne verdens gud” (2.Korinterne 4:4) da Gud gav Adam herredømme (1.Mosebok 1:26-28) over Jorden?
  2. Tusener av raser av levende dyr er altså funnet som fossiler. Hvis fossilene representerer dyrene som ble ødelagt i ”Lucifers flom” skapte Gud de nye dyrene akkurat som før?
  3. Da Gud sa at alt var ”overmåte godt”, var Satan ond, og sto Adam og Eva på tusener av døde planter og dyr?
  4. Ville ikke Noahs verdensomspennende flom ha fjernet alle spor etter de ”milliarder av år” som blir lært i gapsteorien?
  5. Hva mente Gud i 2.Mosebok 20:11 og 31:17?
  6. Trenger alle som leser Bibelen en ”guru” for å fortelle dem hva Den sier?
  7. Hvorfor kan ordene ”let” (Romerne 1:13) og ”gay” (Jakop 2:3) forandre mening i løpet av 400 år men ordet ”replenish” kan ikke?
  8. Hvorfor trenger vi et gap? Hva skjedde i denne tidsperioden? Er ikke dette bare et forsøk på å kompromisse Bibelen med den nåværende læren om at Jorden er gammel?
  9. Hvorfor omtaler Åpenbaringen 21:1 Jorden vi lever på nå som den ”første” Jorden hvis den egentlig ikke er det?
  10. Var Adam ”det første mennesket” som 1.Korinter 15:45 sier?
  11. Det har aldri blitt bevist at Jorden er milliarder av år gammel.
Det er rikelig med vitenskapelig bevis på at Jorden bare er 6000 år gammel (se seminaret The Age of the Earth, av Dr. Kent Hovind, www.drdino.com), så hvorfor skal vi kompromisse en mer enn bra nok Bibel, som aldri har blitt bevist gal, med en lære som aldri har blitt bevist riktig?

Kilder brukt i dette studiet

  1. A.C. Custance, Without Form and Void (Brookville, Canada: published by the author, 1970)
  2. W.W. Fields, Unformed and Unfilled (Collinsville, IL: Burgeners Enterprises, 1976)
  3. Ken Ham, Jonathan Sarfati, and Carl Wieland, The Revised & Expanded Answers Book (Master Books, 2000)
  4. William Hanna editor, Natural Theology, Selected works of Thomas Chalmers, Vol. 5 of 12 (Edinburgh: Thomas Constable, 1857), p. 146
  5. James Hutton, Theory of the Earth (Volume I of the Transactions of the Royal Society of Edinburgh, 1978)
  6. Clarence Larkin, Dispensational Truth (Philadelphia, PA: Fox Chase, 1920)
  7. Charles Lyell, Principles of Geology (3 vols. 1830; reprinted University of Chicago Press, 1990)
  8. Henry M. Morris, The Long War Against God: The History and Impact of the Creation/Evolution Conflict (Master Books, 2000)
  9. Henry M. Morris, editor, Scientific Creationism, General Edition (Santee, CA: Master Books 1974)
  10. G.H. Pember, Earth's Earliest Ages (New York: H. Revell Company, 1900)
  11. C.I. Scofield, editor, The Scofield Study Bible (New York: Oxford University Press, 1945)
  12. I.T. Taylor, In the Minds of Men: Darwin and the New World Order (Toronto, Canada: TFE Publishing, 1984)
  13. Bibelsitater fra Bibelen – Guds ord (Bibelforlaget, 1997)