Et flittig brukt bevis for evolusjon i lærebøkene i dag er Bernard Kettlewell sitt bjørkmåler eksperiment fra 1950-tallet som skal være et godt bevis for hvordan naturlig utvalg virker og for hvordan utviklingslæren fungerer i praksis. Kristian Kapelrud gjengir historien som følger:

Bjørkmåleren [som er en slangs møll] fins i to ulike typer, en lys og en mørk. Man hevdet at den før den industrielle revolusjon hadde den lyse typen av bjørkemåleren en overlevelsesmessig fordel. Etterhvert som trærne ble mer og mer svertet av kullstøv og sot, ble den lyse typen lettere å få øye på for dens fiender, men den mørke varianten nå hadde en fordel som gjorde at den lettere kunne overleve og øke i antall. Etter hvert som bekjempelsen av forurensning ble bedret, ble det mindre sot, og den lyse typen ble mest utbredt.^[2]

Med på lasset er alltid bilder av lyse og mørke bjørkmålere på lyse og mørke trestammer for å illustrere poenget ytterligere. Du finner dette i så og si alle lærebøker om emnet, også idag. Under er bilder som Kettlewell gav ut i 1959^[4]:

Bevis for hva?

Dette høres vel og bra ut, men viser dette evolusjonistisk utvikling? La oss nå først bare ta alt for god fisk og se hva dette egentlig er snakk om.

Vi gjør en liten observasjon: (1) Hva begynte de med? Bjørkmålere! (2) Hva endte de opp med? Bjørkmålere! Dette ser altså ut til å være er godt bevis for at det forekommer variasjoner innen et dyreslag. Så naturlig utvalg skjer, men vi har ikke fått noe ny informasjon. Alt er bare bruk av informasjon som allerede eksisterer. Ingenting nytt ble til.

Dette er altså et dårlig bevis for evolusjon. Noen vil sikkert prøve og forvirre ved å kalle det mikroevolusjon (se Evolusjons 6 definisjoner) med dette beviser ikke at alt liv stammer fra en urcelle som dukket opp på jorden ved en tilfeldighet for fem milliarder år siden. I beste fall viser det at bjørkemåleren kan klare seg greit uavhengig av farget på trærne.

Sannheten

I 1986 dukket det opp noe interessant. Cyril Clarke skal ha forsket på bjørkemålere i 25 år, og i løpet av denne tiden fant han på dagtid kun 2 eksemplarer på trærne. Dette er fordi ingen aner hvor bjørkemåleren holder seg på dagtid. Hva da med Kettlewells forskningsresultater og de bildene han tok?

Kettlewell skal her ha limt døde bjørkmålere til treet på strategiske steder for å illustrere poenget. Alle som ser bildene vil få inntrykket av at de ser et naturlig fenomen og dermed komme til den gale konklusjonen at bjørkmålerhistorien er bygget på solid forskning.

For å begynne å gå inn på hva eksperimentene konkret gitt ut på, Kettlewell sitert av Craig Holdrege:

I en ikke-forurenset skog slapp vi løs 984 bjørkemålere: 488 mørke og 496 lyse. Vi gjenfanget 34 mørke og 62 lyse, noe som indikerte at i disse skogene hadde den lyse formen en klar fordel i forhold til den mørke. Så repeterte vi eksperimentet i de forurensede Birmingham-skogene, der vi slapp løs 630 bjørkemålere: 493 mørke og 137 lyse. Resultatet av det første eksperimentet ble nå fullstendig reversert; vi gjen fanget proporsjonalt to ganger så mange av den mørke formen som av den lyse. [mine uthevninger]^[1]

Men trenger ikke tenke hardt for å se det tvilsomme i eksperimentet. At han fanget flere mørke enn lyse i den forurensede skogen kan godt være fordi de hadde sluppet fri mange flere mørke enn lyse. Dette eksperimentet sier heller ingenting om hvordan de savnede bjørkmålerne forsvant, og ingenting indikerer at det skal ha vært fugler.

Et annet eksperiment var å plassere lyse og mørke bjørkmålere på lyse og mørke trestammer i et bur. To kjøttmeiser ble så sluppet inn og han observerte at de først ignorerte bjørkmålerne i to timer før de den siste time spiste de fleste av de dårlig kamuflerte. Andre gangen var kjøttmeisene mer effektive og tok alle på en halv time. Ut fra dette konkluderte Kettlewell at fuglene spesialiserte seg, og sammen med forrige eksperiment at bjørkmålernes utvikling skyldtes fuglene.

Først og fremst var ikke dette et naturlig eksperiment men oppstilt til å måtte lykkes. Det er nesten umulig å si hvordan dette blir overført til den virkelige verden. For det andre viste jo eksperimentet at «spesialiseringen» første til at fuglene tok alle bjørkmålerne, noe som (tatt direkte) ikke gir noe indikasjon på at fuglene er skyld i utvalget det første eksperimentet gav.

Konklusjonene til Kettlewell er høyst usikre og veldig diskutable, og bildene er rene forfalskninger. Dette er ikke holdbar vitenskap og bjørkmålerne fortjener ikke plass i lærebøkene.

Forskning.no om saken

Jeg kom innom dette emnet i en internettdebatt da jeg fikk slengt en artikkel fra forskning.no i fjeset. Den brukte forsøket om bjørkemåleren som ubestridelig bevis for evolusjon. Så jeg følte for å si sannheten og argumenterte som ovenfor. Til svar fikk jeg en annen artikkel fra forskning.no. Denne websiden har aldri hatt særlig til overs for kreasjonister, men jeg ble sjokkert over det jeg leste (merk deg forøvrig framstillingen av kreasjonister):

Det begynte med at biologen Michael Majerus’ bok Melanism, Evolution i Action fra 1998 skapte tvil om Kettlewells bruk av metoder. Han skal blant annet ha plassert sommerfugler på utsatte steder og til uvanlige tider – slik at hans data neppe gir et helt korrekt bilde av virkeligheten.
Boka ble selvsagt grepet begjærlig av kreasjonistene: Et av de fremste bevisene for Darwins nøkkelteori om det naturlige utvalg er basert på svindel!
Hvilket vel er å dra det litt langt. Det er forskjell på svindel og dårlig metode. Svindel krever forsett. Og som vi skal se, svindel (eller hva du vil kalle det) fører ikke nødvendigvis til gale resultater.
(...) Etter å ha lest brevet [om bjørkemålerne] (som for øvrig var riktig hyggelig), var noe av det første jeg bladde opp på i magasinet Science et intervju med Michael Majerus (Science, vol 304, 25. juni 2004, side 1894).
Her sier han at Kettlewell nok gjorde noen feil, men at han likevel fant fram til riktig konklusjon. (...)
Og uansett: Det finnes også andre eksempler på at ikke helt patent forskning har ført til mer enn patente resultater, rett og slett fordi forskeren hadde rett. (...)
Og uansett II: Evolusjonsteorien står selvsagt stødig – uansett om en eller annen idiot måtte finne det nødvendig å fare med juks og fanteri i den gode saks tjeneste. ^[3]

Hva er de Tunstad sier her? For det første påpeker han at det jeg har skrevet ovenfor er rett, Kettlewell brukte «tvilsomme metoder». Men så sier han at det ikke gjør noe siden han hadde rett, dvs. med hensyn til naturlig utvalg. «[S]vindel [...] fører ikke nødvendigvis til gale resultater.»

Så målet helliger midlet? Du kan gjøre hva du vil med forskningen, bare du kommer til «rett» resultat? Dette strider mot all vitenskapelig etikk og moral. Forskning.no har virket som en seriøs nettside, og det er rett og slett utrolig at de kan finne på å skrive noe slikt. Og merk deg at dette er skrevet av redaktøren selv!