Dette er et kort sammendrag av hydroplateteorien slik den blir framstilt av Walt Brown selv. Følgende tekst er nesten sitat av Brown^[2] men med små endringer. For nærmere detaljer les boken In the beginning. Med tiden vil også spesielle emner tilknyttet teorien blitt tatt hånd om i andre artikler.

____________

Vi kan på vår planet har mange geologiske kjennetegn som nå kan bli systematisk forklart med en voldsom naturkatastrofe, en global flom, der vann sprang fram fra underjordiske kamre med en energi som overskrider 10 milliarder hydrogenbomber.

Denne forklaring viser hvor raskt de store fjellene ble dannet, den forklarer kull og olje avsetningene, hurtig kontinental drift, hvorfor havbunnen har dype kløfter og hundrede av juv og vulkaner. Den forklarer sedimentære lagene, det meste av de fossile funnene, de såkalte «istidene» og store landjuv som Grand Canyon.

Før flommen besto jorden sannsynligvis av et stort «superkontinent» som inneholdt masse vegetasjon, sjøer, elver og lave fjell. Ifølge hydroplateteorien hadde jorden på denne tiden mye underjordisk vann, rundt halvparten av det som nå er i våre hav. Dette vannet var i sammenkoblede kamre som skapte et tynt sfærisk skjell ca. rundt en halv kilometer tykk, kanskje 15 kilometer under jordens overflate. (Se figur!)

Økt trykk i de underjordiske vannene strekte ut den overliggende jordskorpen på samme måte som en ballong strekkes når trykket inni øker. Svikt i jordskorpen begynte med en mikroskopisk sprekk som vokste i begge retninger i rundt 5 km/sek. Sprekken fulgte den veien med minst motstand og gikk rundt jorden på ca. 2 timer. Mens sprekken raste rundt jorden åpnet jordskorpen seg som en rift i en stramt strukket duk. Det underjordiske vannet var under et stort trykk på grunn av vekten fra de 15 kilometerne med stein som lå over, så vannet eksploderte voldelig ut av riften. Beregninger viser at på alle steder i denne sprekken ble vannfontener slengt supersonisk (over lydhastigheten) over 30 kilometer ut i atmosfæren. Spruten fra disse enorme fontenene gav regnstrømmer som jorden aldri har opplevd verken før eller etter. Bibelen sier at alle fontene i det store dyp ble brutt opp på én dag, og den beskriver disse begivenhetene som fant sted for rundt fire og et halvt tusen år siden som vi nå kan knytte sammen vitenskapelig til det vi kaller hydroplateteorien.

Det underjordiske vannet og den utvidende dampen skapte voldsomme vinder. Noe av vannet som ble brakt høyt over den kalde stratosfæren frøs til superkalde iskrystaller som skapte massivt snøfall. Dette begravde, kvalte og øyeblikkelig frøs mange dyr.

Fontenene med det høye trykket tærte bort stein på begge sider av sprekken, og kastet kalkinnholdet opp til mange av sjøene fra før flommen. Store volumer av sedimenter (jordlag) etablerte seg i dette grumsete vannet over hele jorden. Disse sedimentene fanget og begravde mange planter og dyr og dannet slik fossilene. Flommen dro meg seg vegetasjon og flyttet det til regioner hvor det samlet seg og ble til kull og olje ved prosesser vil kan kopiere i laboratoriet i dag.

Eksperimenter viser at mens erosjonen utvidet utbruddskløften ble bredden så stor at den pressede steinen under kamrene sprang opp og skapte den atlantiske høyryggen som strekker seg rundt jorden. De kontinentale platene (hydroplatene), fortsatt med glidende vann under dem, skled nedover bort fra den stigende høyryggen. Etter at de massive, og svakt akselererende, kontinentale platene nådde en fart på rundt 70 km/time støtte de på motstander, ble klemt sammen, presset, gjort tykkere og bulkete. De porsjonene av hydropaltene som ble bulket opp dannet fjell, de som ble bulket ned dannet havjuv. Det er derfor disse trekkene er generelt parallelle med den atlantiske høyryggen som de skled fra.

Mens hydropaltene skled bort fra høyryggene dannet de mange dype havbasseng hvor flomvannet rant ned. Hvert basseng ble naturlig nok etterlatt fulle av vann som produserte mange etter-floms innsjøer. Hver innsjø som vokste på grunn av nedbør eller avløp fra større høyder, gikk over randen (det laveste punktet) og tærte bort en liten åpning som tillot enda mer vann til å gå gjennom raskere og kuttet den fortsatt myke jorda flommen hadde lagt ned enda dypere. Denne prosessen gikk raskere og raskere helt til alt vannet fra innsjøen rant ut gjennom en veldig dyp kanal og skapte et juv. Den største av disse var Grand Canyon. Nord-øst for Grand Canyon er det en stor tidligere innsjø som Walt Brown har identifisert og kalt The Grand Lake. Denne dumpingen frigjorde mer vann enn alt vannet til de fem store innsjøene i USA til sammen. Grand Lake rant over og kuttet ut denne demningen 32 kilometer sør for Paige i Arizona og formet Grand Canyon på en katastrofal måte i løpet av noen få uker.