Skal man forske og gjøre vitenskapelige studier på en modell, f.eks. skapelse, må modellen beskrives. Vi må vite hva vi snakker om. Denne artikkelen forklarer hva skapelsesmodellen går ut på og gjennomgår de forutsetningene som ligger til grunn.

Jeg kaller det som beskrives her for skapelsesmodellen, men også andre navn er brukt: Skapelse, spesiell skapelse (engelsk: «special creation»), skapelsesvitenskap, kreasjonisme.[a]

Skapelsesmodellen kan deles inn i to grunnleggende forutsetninger (ofte kalt postulater i vitenskapelig litteratur) som blir lagt frem og diskutert under. Merk at dette er min framstilling av modellen og andre vil sikkert presentere den noe annerledes selv om det i praksis blir det samme.

Forutsetning 1: Alt ble skapt og fullført i løpet av få dager for noen tusen år siden

Dette gir mange direkte følger. Siden alt var fullført vil alle dyr og planter ha et umiddelbart opphav på dette tidspunktet siden skapelsesprosessen etter dette ble avsluttet. En fullført skapelse må også være en holdbar skapelse i stand til å bevare seg selv (Morris 2003 s. 12), noe annet ville tilsvart et uferdig design.

Tidsaspektet er også viktig. At mennesker i moderne forstand har eksistert siden begynnelsen åpner for at det kan finnes skriftlige og/eller muntlige kilder for hele verdens historie. (Men hvilke kilder som er pålitelige er en annen sak.) Alle dyr og planter har eksistert side om side med mennesket, inkludert mange som idag er utryddet. Dette gir et interessant grunnlag for tolkning av historiske skrifter og gamle legender med beskrivelser som tilsynelatende strider med dagens oppfatninger.

Forutsetning 2: En verdensflom oversvømte og ødela hele jorden et par tusen år etter skapelsen

En viktig følge av dette er at verden vi ser idag ikke er slik den ble skapt, vi lever på en ødelagt verden. Klimaet, og dermed også dyre- og planteliv, må ha vært forskjellig fra slik det er idag (noe som også er indikert av fossile funn).

Jordens utsende (høye fjell, lave daler, store hav og jordens oppdeling i forskjellige lag) er også noe som må være en følge av flommen siden det er ikke virker rimelig at dette kan ha vært en følge av en planlagt skapelse.

Andre elementer

Det finnes også andre elementer som ofte er brukt i forbindelse med skapelsesmodellen. Enighet forskere imellom er ikke stor nok til at disse fortjener en plass i den generelle beskrivelsen ovenfor, men de er såpass sentrale at de fortjener å bli nevnt.

• Hydroplateteorien: Laget av Walt Brown og beskriver prosessene som skal ha ført til vannflommen og geologiske effekter flommen hadde. (Brown 2001) (se Hydroplateteorien - Et sammendrag)
• Vannkappen: Mange mener jorden tidligere var omgitt av en kappe vann (gass eller is) som beskyttet mot skadelige stråler fra verdensrommet. Denne falt ned under vannflommen og bidro til oversvømmelsen. (Kapelrud 2001, Hovind 2006a)
• Ismeteor: Noen mener årsaken til vannflommen var forårsaket av at jorden ble truffet av en stor iskomet. Denne brukes mest som et tillegg til hydroplateteorien og vannkappen, ikke som et alternativ. (Hovind 2006b)

Avsluttende kommentarer

Mange ord og titler kan ha flere betydninger og bli missbrukt både av motstandere og mer velmente personer. Dette gjelder også «skapelse» eller det noe mer ladede ordet «kreasjonisme». Det er derfor viktig å understreke at det er fremstillingen lagt frem her denne websiden holder seg til, ikke alle de andre (etter min mening ganske begredelige) betydningene. For å ta et (viktig) konkret eksempel: Fossilene ble ikke lagt i jorda av Gud eller djevelen for å teste oss!

Denne skapelsesmodellen er heller ikke hva som blir presentert som «Intelligent Design». Skapelse kan ansees som en undergruppe av dette, men det er ikke det samme.