Skapelsesmodellen (se
Beskrivelse av skapelsesmodellen) inkluderer en verdensflom for noen tusen år siden. Hvis en slik katastrofe har skjedd og kun et fåtall reddet seg på en båt (Noahs Ark) burde dette være en såpass spesiell hendelse at den ville bli godt husket av mange, ikke bare folk i midtøsten.
At det finnes en gammel babylonsk flomlegende som ligner den gjengitt i Bibelen er kjent for mange. Men faktisk har 270 flomlegender til nå blitt identifisert. (Hovind 2006) Dette gir stor støtte for at det faktisk har vært en stor flom, så katastrofal at den har etterlatt seg inntrykk på hele verden. For hvorfor finnes det legender og historier om en verdensflom over hele verden? Kanskje fordi det var en stor verdensflom!
Noen av disse flomhistoriene er gjengitt her.
Den Bibelske flomberetningen: Uten tvil den mest kjente og av mange ansett som den mest korrekte. Den forteller at ondskapen hadde blitt stor og menneskers «tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang» (1. Mosebok 6:5) og Gud angret på at han hadde skapt menneskene. «Men Noah fant nåde for Herrens øyne» (ibit. 6:8) og fikk beskjed om å bygge en stor båt (Noahs ark) og ta med seg familien og minst ett par av hvert landdyr og fugleslag. Da dette hadde blitt gjort kom en stor flom som oversvømmet hele jorden til «alle de høye fjell under himmelen ble skjult». (ibit. 7:19) De var i båten et år til vannet begynte å forsvinne og endte til slutt på tørt land blant Araratfjellene. Alle som var i båten gikk ut og befolket jorda igjen, og Gud plasserte regnbuen på himmelen til tegn for at Han aldri skulle sende en ny vannflom.
Gilgamesj-eposet: På en andreplass er denne babylonske beretningen nedskrevet på en leirtavle fra ca. 600 f.Kr. Tavlen som inneholder flomlegenden er den ellevte tavlen i Gilgamesj-eposet. Den sier at støyen fra menneskenes barn ble så stor at jordens gud ikke fikk sove. Så gudene bestemte seg for en katastrofal oversvømmelse. Den fromme Astra-hasis fikk i en drøm instrukser om å bygge en båt, «ta med seg familien sin og dyrene sine og forklare de andre menneskene at dette var en straff som hadde rammet ham, men som skulle bli til fordel for dem.» Flommen kom og skylte bort menneskene og varte i syv dager. Båten strandet på et fjell og gudene gjorde en avtale for å forhindre en ny flom. (Alexander & Alexander 1999 s. 123)
Hawaii: Verden hadde blitt et ond sted, bare én god mann var igjen som het Nu-u. Han lagde en stor kano med et hus på toppen, tok med seg en masse dyr. Vann kom over hele jorden og drepte alle folkene. Kun Nu-u og hans familie overlevde. (Hovind 2006)
Toltec Indianere i Mexico: Den første verden varte i 1716 år og ble ødelagt av en stor flom som dekket det selv høyeste fjell. Bare én familie som het Coxcox overlevde. (Hovind 2006)
Kina: En gammel kinesisk historie («The High King Classic») forteller om en mann som het Fuhi som sammen med kona, tre sønner og tre døtre rømte fra en stor flom. De var de eneste som overlevde og rebefolket jorden. Fuhi er også ansett som forfaren til den kinesiske sivilisasjon. (Hovind 2006)
Atlantis: Den kjente historien om byen Atlantis som sank i havet kan også være en flomlegende. (Hovind 2006)
